Aksjeselskapets viktigste oppgaver vil i første omgang være å sikre et økonomisk fundament for triennalen, som har et stipulert budsjett på kr. 10 mill. pr år. Bergen kommunes andel på kr 4 mill. er tatt inn i budsjettet for 2011, og i økonomiplanen for 2011-2014. Bergensbiennalen AS må også ta stilling til triennalens rolle i fylket utover Bergen, noe som vil avgjøre dens relevans i forhold til tilskudd fra fylkeskommunalt hold. Bergen kommune og Kulturdepartementet har hatt en god dialog om statlig støtte, men mye tyder på at den nyopprettede triennaleorganisasjonen i seg selv vil stå sterkere i forhold til tilskudd via statsbudsjettet. I tillegg vil det være viktig å hente inn private sponsormidler.

Det midlertidige styret skal sørge for å opprette en god organisasjonsstruktur for triennalen, der både en solid administrativ og kunstnerisk kompetanse blir sikret. Bergenstriennalen AS vil antageligvis ha et arbeidende styre i en periode, et styre som ved styreleder eller et annet styremedlem også har prosjektansvar. Når økonomi og struktur er på plass vil det være nødvendig å ansette en administrasjon. Et internasjonalt kunstnerisk råd anbefales også. En annen forutsetning er at organisasjonen bør sikre et godt fundament for lokalt engasjement. Et halvt år fra etablering er det forventet en revurdering, og eventuelt et fornyet styre gjennom en generalforsamling.

For å se Bergen kommunes sakspapirer følg denne lenken til kommunes nettsider.

I første omgang vil den viktigste oppgaven for aksjeselskapet være å sikre et økonomisk fundament for triennalen. Deretter vil det være viktig å sikre en god organisasjonsstruktur, der både en solid administrativ og kunstnerisk kompetanse blir sikret. Styret for Bergenstriennalen AS vil i en periode være et arbeidende styre, og målet er i løpet av et halvt år å ha kommet frem til en relevant organisasjonsstruktur og finansiering.

For mer informasjon om byrådsak trykk her.

Om du er i Miami under Art Basel må du gjerne ta turen innom lanseringen og mottagelsen som finner sted rett over gaten for konferansesenteret i Miami Beach Botanical Garden klokken 14.30.

THE BIENNIAL READER
- An Anthology on Large-Scale Perennial Exhibitions of Contemporary Art

The Biennial Reader representerer et banebrytende arbeid. Per i dag finnes det ikke en tilsvarende publikasjon på det internasjonale bokmarkedet og antologien tar nettopp sikte på å være et viktig referanseverk og en nyskapende ressurs for forskere, kuratorer, studenter og kunstnere innenfor det globale kunstfeltet.

Elena Filipovic, Marieke van Hal og Solveig Øvstebø er redaktører av The Biennial Reader som utgis i forlengelsen av Bergen Biennial Conference, avholdt i Bergen høsten 2009. Utgivelsen støttes av Bergen Kommune og publiseres i samarbeid mellom Bergen Kunsthall og det tyske forlaget Hatje Cantz.

Antologien tar for seg sentrale aspekter ved det globale biennalefenomenet gjennom et bredt utvalg av betydningsfulle, tidligere publiserte tekster fra hele verden. I tillegg inneholder boken en omfattende samling av nyskrevne artikler fra ledende forskere, kuratorer og kritikere som arbeider med biennaler i dag. Boken sporer opprinnelsen til dagens biennaleformat gjennom å se på ulike former for periodiske utstillingsformer, som biennaler, triennaler, quadriennaler. Blant annet undersøkes noen av de mest kjente eksemplene – som for eksempel Venezia biennalen, Gwangju biennalen, Documenta og Manifesta. The Biennial Reader reflekterer over historien og fremtiden til biennaleformatet, men også over biennalens betydning for samtidskunst, kuratorpraksis og kunstinstitusjoner i et videre perspektiv.

–

Redaktører: Marieke van Hal, Solveig Ovstebo, Elena Filipovic
Tekster av: Lawrence Alloway, Carlos Basualdo, Daniel Buren, John Clark, Okwui Enwezor,
Bruce Ferguson, Milena M. Hoegsberg, Ranjit Hoskote, Caroline A. Jones, Jakouba Konaté,
Gerardo Mosquera, Rafal Niemojewski, Ina Blom, Jan Verwoert, Maria Hlavajova, Marion
Pastor Roces, Gerardo Mosquera, mfl.
Språk: Engelsk
512 sider; 41 illustrasjoner
16,80 x 25,10 cm
softcover, vedlagt 56siders illustrert booklet
Pris: 280,-

–

The Biennial Reader kan kjøpes direkte hos Bergen Kunsthall. Send e-post med bestilling til helene@kunsthall.no.

For mer informasjon, følg denne lenken til Bergen kommunes nettsider.

Sjekk ut:

Natland SB art Galleri

Hilsen, SB

Dersom Kulturdepartementet, i statsbudsjettet for 2011, velger å støtte en triennale i Bergen med seks millioner kroner årlig, har Byrådet i Bergen kommune anbefalt bystyret å avsette fire millioner kroner i året til dette prosjektet fra og med 2011.

Bergen Kommune har i flere år ønsket å opprette en internasjonal markering av samtidskunst i form av en biennale. Med utgangspunkt i Bergen Biennial Conference 2009, og en rekke innspill fra det lokale og nasjonale fagmiljøet, har byrådet nå gått inn for å anbefale en triennale fremfor en biennale. Dette begrunnes med at triennalen som avholdes hvert tredje år, i større grad vil gi rom for en faglig fordypning og tid til en trygg økonomisk forankring enn det en biennale ville gjort.

Triennalen vil i følge den foreløpige planen opprettes som en uavhengig Bergensbasert organisasjon. En ser for seg at den vil ta form som et aksjeselskap med tilhørende styre og kunstnerisk råd innen utgangen av 2010. Styret, som har ansvaret for ansettelsen av en direktør, vil bestå av internasjonale, nasjonale, og lokale representanter med kunstfaglig, juridisk og økonomisk kompetanse. Direktøren ansetter sin egen administrasjon med styrets godkjennelse. I og med at den helårige administrasjonen skal legges til Bergen vil det være muligheter for mindre arrangementer og mer kontinuerlig arbeid også i de mellomliggende årene.

Det blir forespeilet at en Bergenstriennale bør legges til høsten, fra tidlig i september til slutten av oktober. Triennalen vil være et naturlig motstykke til Festspillene i Bergen som arrangeres på vårparten, og gi positive synergieffekter i forbindelse med de andre samtidskunstfestivalene som finner sted i oktober som for eksempel Oktoberdans, Meteor og Bergen Internasjonale Filmfestival.

Saken går nå videre til Bergen kommunes komité og bystyre. For utfyllende saksdokumenter kan du følge denne lenken til Bergen kommunes nettsider.

Klikk her for en samtale mellom Johanne Nordby Wernø og Anngjerd Rustand, og her for Tommy Olsons refleksjoner i etterkant av Biennalen. Begge publisert på Kunstkritikk.no.

Nettsiden Kunstforum.no publiserte også flere artikler i forbindelse med biennalekonferansen. Her kan du finne et intervju med Henning Warloe samt artiklene Biennaler, tid og nye kunstsentre og Hvor var Nasjonalmuseet i helgen?.

For Frieze Magazines anmeldelse av arrangementet trykk her og her .

Artikkelen To Biennial Or Not To Biennial? av Ursula Zeller finner du her .

Fredag 22. januar inviterte Bergen kommune aktører i det lokale kunstlivet, og kulturpolitikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, til et heldags biennaleseminar på Grand Hotell Terminus. Første del av seminaret besto blant annet av en kunstfaglig diskusjon med representanter fra de lokale fagmiljøene. I andre del ble planene om en Bergensbiennale satt i et kulturpolitisk perspektiv.

Del 1: Kunstfaglig debatt

Etter at byrådsleder Monica Mæland hadde ønsket velkommen holdt Solveig Øvstebø, Bergen Kunsthalls intendant, en presentasjon med fokus på erfaringer og konklusjoner i forbindelse med Bergen Biennial Conference 2009. Evelyn Holm, rådgiver Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett, presenterte deretter et forslag til organisasjon, format, innhold og videre arbeid i forbindelse med opprettelsen av en biennale i Bergen. Et av hovedmomentene var at en eventuell biennale skal ha en lokal forankring gjennom en helårig lokal plassert administrasjon. Samtidig skal det være internasjonal medvirkning gjennom styre og råd. Deretter holdt Bergen Ateliergruppe ved Kirsti Hoegee og Malin Lennström-Örtwall en presentasjon av en biennaleworkshop de hadde i desember. De presenterte også et biennalemanifest.

Panelet i den kunstfaglige diskusjonen besto av Frode Sandvik (Bergen Kunstmuseum), Morten Kvamme (Bergen Kunsthall), Karolin Tampere (Kuratorgruppen Rakett), Annette Kierulf (Kunstjournalen B-Post), Sissel Lillebostad (KhiB, Skapende Kuratorpraksis), Bergen Ateliergruppe, BKFH (leder Adriana Alves), KhiB (Aashild Grana), Jørgen Lund (dr.art / kunsthistoriker), Malin Barth (Galleri 3,14) og Anne Szefer Karlsen (HKS og Ctrl+Z Publishing).

Det var bred enighet i panelet om et ja til en Bergensbiennale. Forutsetningen for denne enigheten var politikernes løfte om at den nåværende finansielle støtten til Bergens øvrige kunstmiljø ikke skal reduseres ved opprettelsen av en biennale. Representantene i panelet påpekte også klart og tydelig  at det lokale kunstmiljøet vil bidra med sin kompetanse om biennalen blir en realitet. Samtidig ble det uttrykt en bekymring for at en stor biennale ville belaste lokale institusjoner og grupper, og at det derfor er nødvendig at en biennale må opprettes som en egen organisasjon. For å unngå å slite ut det lokale kunstmiljøet kan det vært aktuelt å arrangere en triennale i stedet for en biennale. Det var også viktig å få frem at dette ikke bare må være et lokalt, men et nasjonalt prosjekt med en egen post på statsbudsjettet.

Panelet pekte også på noen risikomomenter som kunne oppstå. Enkelte uttrykte en frykt for at en eventuell biennale i ettertid ville bli definert som en fiasko. Reaksjonene på dette var at om man ikke våger så vinner man heller ingen ting. Man må være villig til å satse, og tenke kreativt for å gjøre biennalen til en suksess. Det forutsetter selvfølgelig et grundig forarbeid for å gi en biennale de aller beste forutsetningene som er mulig. Biennalen bør ikke bli en lekeplass for internasjonale hotshots som lager sirkus, og deretter drar igjen uten å legge igjen kunnskapen de har opparbeidet seg. Residensprogrammer kan alternativt være et godt utgangspunkt for internasjonal utveksling av kunnskap som vil komme byen til gode.

Når det kom til spørsmålet om en biennalens profil var det flere alternative forslag. De fleste var enige om at kunsten må stå i fokus og være utgangspunktet for en biennale. Det ble også foreslått at biennalen kunne ta form som en konferanse, som en videreføring av det som ble gjort under Bergen Biennial Conference 2009. Enda et forslag var at man kan snu på den tradisjonelle måten å arrangere biennaler på, hvor hovedtendensen har vært at de teoretiske diskusjonene kun er et tillegg til utstillingene ved en biennale. Som et alternativ ble det forespeilet en biennale med det diskursive elementet i kjernen, og kunstprosjekter og utstillinger som kommer i tillegg til dette. De fleste ga likevel uttrykk for at kunsten måtte ha en sentral rolle i en biennale.

Det ble også stilt spørsmål ved hvilket publikum biennalen skulle rette seg mot. Det generelle publikum eller det lokale kunstmiljøet? Begge deler? Flere? Dette aspektet må også være med i planleggingen av en biennaleprofil. Årstiden biennalen skal arrangeres i er også av betydning for resultatet. Det er eksempelvis viktig at studentene er til stede i byen da disse er aktive deltagere i det bergenske kunstlivet.

Del 2: Politiske forutsetninger

Del to ble innledet ved at byrådsleder Monica Mæland gav svar på noen av spørsmålene som ble stilt i seminarets første halvdel. For henne var det åpenbart at en Bergensbiennale må være en selvstendig organisasjon, og at det skal være en institusjon som representerer et mangfold. Politikernes jobb er å sørge for finansiell støtte. Fagfolkene må gjøre resten av jobben. Etter dette tydeliggjorde hun at hvis man ikke klarer å få finansiert prosjektet kan det heller ikke bli noe av. Hun gav uttrykk for at kunsten er sentral i en biennale, men at den ikke nødvendigvis trenger å være til stede gjennom estetiske objekter. Mæland påpekte nødvendigheten av samarbeid med nasjonale myndigheter, og viktigheten av lokal forankring og internasjonal relevans. Hun sa også at opprettelsen av en biennale i Bergen ikke skulle gå ut over støtten til det lokale kunstlivet i noen vesentlig grad. Etter Mæland gav nestleder i Komité for kultur, kirke og idrett, Hans-Carl Tveit, en presentasjon der han forespeilte Bergen som en mulig biennalearena.

I dagens andre paneldebatt, hvor de økonomiske forutsetningene for en eventuell biennale ble diskutert, deltok Hans Carl Tveit (nestleder i Komité for kultur, kirke og idrett) Gina Barstad (Stortingsrepresentant), Berit W. Eldøy (nestleder for Kultur- og resursutvalget. Hordaland Fylkeskommune), Ole Jacob Bull (leder Norsk Kulturråd) og Solveig Øvstebø (intendant Bergen Kunsthall). Moderator Petter Snare innledet debatten ved å påpeke vanskeligheten ved å arrangere en biennale som både skal være lokal og internasjonal, og at for å klare dette må man ha høye ambisjoner og man må være best. Han stilte også spørsmålet: Hva er egentlig en suksess? Er det et høyt besøkstall på grunn av 40 innbussede barnehagebarn eller vil man ha internasjonal anerkjennelse hos et smalt publikum?

Ole Jacob Bull sto for et av de mest konkrete innleggene i debatten. Han ga tydelig uttrykk for kriteriene som må ligge til grunn for at prosjektet skal kunne motta støtte fra Kulturrådet. Bull sa at hovedpoenget med en biennale er at den produserer fornuftig tenkning rundt samtidskunsten. Gjennom å arrangere en triennale i stedet for en biennale gis det rom for denne prosessen. Han påpekte også at Bergen har de beste forutsetningene, av de nordiske byene, for å kunne arrangere en vellykket biennale. Biennalen bør også føre med seg residensprogrammer, og nyttegjøre seg av det tverrfaglige miljøet som allerede eksisterer i Bergen. Bull postulerte, på kulturfaglig grunnlag, at en profesjonelt gjennomført biennale, noe som eksempelvis bør innebære honorarer til alle deltakende kunstnere, bør ha et budsjett på rundt 40 mill. En godt gjennomarbeidet søknad, som kommer i god tid, med et kunstfaglig godt innhold og kontinuerlig og synlig kunstfaglig aktivitet også i årene mellom de større arrangementene, vil kunne vurderes til et tilskudd på 1 mill. pr. år over en 5-årsperiode. I tillegg vil en kunne søke midler til arenautvikling og forprosjekt. Biennalen som sådan må finansieres gjennom statsbudsjettet, på fylkeskommunalt og kommunalt nivå samt med hjelp fra privat næringsliv.

I den videre debatten uttrykte Berit W. Eldøy at fylket og kommunen må samarbeide om dette prosjektet og at fylket allerede hadde satt av en post i budsjettet for en biennale i Bergen. I 2009 og 2010 er tilskuddsbeløpet på kr. 200 000. Gina Barstad sa at Bergenspolitikerne virkelig måtte samarbeide og vise et engasjement i stortinget for å realisere kommunens ønsker om en biennale i Bergen. Hun lovte å jobbe for en biennale når planene ble mer konkrete.

Både fra kulturpolitisk og kunstfaglig side ble det konkludert med at det er sterk vilje til og gode forutsetninger for en biennale i Bergen. Monica Mæland forsikret til slutt om at kommunen vil fortsette arbeidet. I første omgang vil hun be om et nytt møte med kulturministeren for å få Bergensbiennalen på statsbudsjettet.  I statsbudsjettet for 2010 har biennaleplanene fått gode ord, men gode ord er ikke nok. Her må konkrete bevilgninger på banen.

Fra Monica Mælands presentasjon i seminarets andre del